Omvisning i Villa Munch med kunsthistoriker

«Det Sted jeg har er næsten det vakreste langs hele kysten.» – Edvard Munch, 1911.

Ramme er et pilegrimssted for elskere av Munchs verk og alle som er interessert i hans liv og historie. Petter Olsen, sønn av Thomas Fredrik Olsen, en av Munchs største beskyttere, har revitalisert et område som for et århundre siden var et samlingspunkt for kunstnerisk virksomhet. Med inntektene fra salget av en pastellversjon av "Skrik" i 2012 bygde Petter Olsen kunsthotellet, Ramme Fjordhotell, og satte i gang en omhyggelig restaurering av Munchs landsted ved vannet på eiendommen "Nedre Ramme" som nå har fått navnet Villa Munch.

Munchs kunstneriske produksjon på Nedre Ramme er vitalistisk. Det er natur, mennesker og dyr i idylliske omgivelser. Han kjøpte eiendommen i 1910 og beholdt den til sin død i 1944. Han kom hit for å fullføre Aula-dekorasjonene som i dag henger i Universitetets aula i Oslo. I tillegg lagde han også dekorasjonene i redusert størrelse her, før de ble sendt på turné i hovedstaden og utlandet. 

På Nedre Ramme holdt Edvard Munch husdyr som hest, gjess og kalkuner. Ender og kalkuner i vinterlandskap

Munchs venn Christian Gierløff skrev om Nedre Ramme: 

”Tre hundre rosentrær og snesvis av aspargesbed nedover en bakke under en gammel furuskog, hundre riktbærende frugttrær ned mot bugtens flotte stenkai, hvite topduer og blaa asiatere flakserende om huset, hvite gjess og spraglete kalkuner som stimler skrattende og kritiserende sammen med Munchs malerier.»

Ingeborg Kaurin var Munchs husholderske og hans mest brukte modell i perioden 1911-1915. Når Edvard Munch malte Ingeborg viste han henne i flere dagligdagse omgivelser slik som rundt dyrene, når hun vasket føttene sine, poserende foran natur, utendørs med korslagte armer eller i hønsegården. Motivene viser at kunstneren lever sitt daglige liv sammen med modellen. 

Ingeborg i grønt, 1912

Jens Thiis skrev om Munchs tid på Nedre Ramme og disse kunstverkene:

‘’Han var ellers meget opptatt av sin eiendom, skogen bakenfor, sin hvite hest, bikkjene sine, kalkuner, høns og gjess, aspargesbedene og de rikt bærende frukttrær. Men han var også opptatt av sin nye modell Ingeborg, hvis frodige skjønnhet fører ham tilbake til kvinnemaleriet. Det er her på Ramme han maler de praktfulle kvinne-aktene, den knelende med det oppløste svarte håret og den liggende «Gråtende kvinne» i blendende legemsprakt på et dyprødt leie, men med ansiktet bortgjemt i hår og armer’’.